Grunneierne i fjellet, Brøttum Almenning, Pihl AS og Ringsaker Almenning, har lest rådmann Jørn Strands uttalelser i HA 12. november 2019. Strand uttaler blant annet:
Rådmann Jørn Strand er klar på at regninga må betales av grunneierne Pihl AS, Ringsaker Almenning og Brøttum Almenning.
– Det er uaktuelt å la folk i bygda ta regninga, sier Strand.
Han understreker at det er grunnleggende prinsipp for Ringsaker kommunes holdning i konflikten.
– Fastboende i Ringsaker skal ikke få en vesentlig økning i vann- og avløpsavgifta fordi grunneierne vil utvikle næring i fjellet. Det er ikke rimelig, og det er viktig for oss å holde fast ved, sier Jørn Strand.
Jørn Strands uttalelse i media hører ingen steder hjemme. Rådmannen og Ringsaker kommune er kjent med at for hver hytteabonnent som knytter seg til Ringsaker kommunes vann- og avløps-nett i fjellet, så mottar Ringsaker kommune ca. 58.000 kr i tilknytningsavgift. Dette er nøyaktig samme beløp som tilsvarende enheter andre steder i kommunen. I tillegg betaler alle hytteeiere i fjellet løpende vann- og avløpsavgift, basert på de samme regler som folk i bygda. Å sette fjellet og resten av kommunen opp mot hverandre, slik rådmannen forsøker i HA, hører allerede av den grunn ingen steder hjemme. Etter vårt syn burde Jørn Strand være rådmann for både bygd, by og fjell. Skulle Ringsaker kommune ønske andre regler for tilknytningsavgift i fjellet enn i bygda, så foreligger det adgang til dette i gjeldende vann- og avløpsregelverk. I så fall må politikerne vedta (enda) høyere avgiftssatser for vann- og avløp i fjellet. Om et slikt vedtak eventuelt er fornuftig for Ringsaker kommune og folk i bygda (og på fjellet), må eventuelt vurderes grundig. Sannheten i dag er at Ringsaker kommune hvert eneste år mottar skatter og avgifter fra fjellet, som går til drift av gamlehjem, skoler, veier, helsetjenester osv. i bygda. Om Ringsaker kommune likevel skulle ønske å øke den direkte og indirekte skattleggingen av fjellet ytterligere, så kan det være muligheter for det. Så får alle håpe at strikken ikke tøyes så langt, at det går utover attraktiviteten til fjellet. I så fall vil avgiftsnivået også gå utover de arbeidsplasser som aktiviteten i fjellet har skapt, og ikke minst alle de håndverkere og ansatte i servicenæringer som sysselsettes gjennom aktivitet fra fjellet hvert år. For alle i Ringsaker kommune burde det etter dette være et ønske om å holde fjellet attraktivt, og med aktivitet. Det vil alle, og først og fremst Ringsaker kommune, tjene på. I dette lys tjener det ingen å så splid mellom fjellet og bygda, slik rådmannen legger opp til i media.
Tvistesaken mellom Ringsaker kommune og grunneierne gjelder noe annet enn hva rådmannen hevder i sitt innlegg i HA. Ringsaker kommune forvalter fellesskapets interesser. Vann og avløp er fellesressurser, som alle trenger tilgang til. Samtidig er det kommunene som er satt til å forvalte vann- og avløpsløsninger i Norge. For å sikre at kommunene ikke blir «grådige», og tar overbetalt for nødvendige vann- og avløpstjenester til innbyggerne (som kommunene har monopol på å levere), følger det av norsk lov at vann og avløpskostnader som kreves betalt av kommunens beboere, skal baseres på et selvkostprinsipp. Kommunen skal altså verken tjene eller tape på å forvalte disse fellesressurser. I tillegg til dette har lovgiver vedtatt et regelverk knyttet til utbyggingsavtaler. I dette regelverket er det satt rammer for hva kommunen kan kreve av utbyggere, for å tillate utbygging. Eksempelvis kan det ikke stilles som vilkår for utbygging, at utbyggerne betaler for skoler, barnehager osv – selv om behov for skoler og barnehager oppstår ved utbygging. Bakgrunnen for dette er at det er en kommunal oppgave å besørge slik sosial infrastruktur. Gjennom utbyggingsavtaler kan det etter grunneiernes syn heller ikke avtales at utbygger skal betale for tiltak som kommunen får finansiert gjennom avgifter; da det må være en forholdsmessighet mellom belastningen for kommunen og tiltakene utbygger pålegges å betale.
Dette siste er deler av kjernen i uenigheten mellom grunneierne og Ringsaker kommune. Kommunen har pålagt grunneierne å betale det alt vesentlige av kostnader med hovedavløpsledning fra Sjusjøen til og med renseanlegg i Moelv; med foreløpige kostnader i størrelsesorden 150-200 millioner kroner. Utbyggingen innebærer store fordeler for bygdene og Ringsaker kommune, ved at Mesnali, Åsmarka, Næroset osv. «gratis» har blitt tilknyttet offentlig kloakksystem. Som følge av dette har blant annet vannkvaliteten i Næra og Moelva blitt forbedret. Samtidig har Ringsaker kommune lagt ned en rekke lokale, og dyre, renseanlegg, noe som har gitt Ringsaker kommune store besparelser. Hvorvidt kommunen kunne kreve at grunneierne skulle dekke kostnadene til og med renseanlegg i Moelv er tvilsomt i seg selv, og fremstår uforholdsmessig. Et minimumskrav må uansett være at grunneierne får «fradrag» for de tilknytningsavgifter som Ringsaker kommune mottar, og som er direkte knyttet til utbyggingen i fjellet. I motsatt fall tar kommunen inn tilknytningsavgifter, uten å betale for den vann- og avløpsinfrastruktur som avgiftene er knyttet til. Kommunen oppnår i så fall en ren gevinst ved å kreve at vi, som grunneiere i fjellet, må betale for kommunal hovedinfrastruktur for vann og avløp – langt utover fjellets grenser. Etter grunneiernes syn er dette ulovlig, og dette er deler av kjernen i tvisten mellom Ringsaker kommune og oss. Det vi er uenige om er altså hvor mye fjellet skal subsidiere avløpsutgiftene i bygda med. Den motsatte vinklingen, altså at det er bygda som skal subsidiere fjellet, har aldri engang vært tema. Dette vet Ringsaker kommune utmerket godt. At rådmannen likevel går ut som han gjør i media, hører da rett og slett ingen steder hjemme.
Grunneierne i fjellet er stolte av den aktivitet som er skapt på og rundt Sjusjøen. Hver år mottar Ringsaker kommune titalls millioner kroner bare i eiendomsskatt fra «fjellet», uten at kommunen driver verken eldretjenester, helsestasjoner, skoler, barnehager eller veier i fjellet. Vår aktivitet bidrar derfor i stor grad til den velstand som det i dag er i Ringsaker kommune, og som kommunen på en god måte har brukt for å ruste opp kommunesentra, skoler osv. Da er det forstemmende å høre en rådmann, og også vår rådmann, som uttaler seg uriktig til media, om forhold han er godt kjent med. For den som ønsker fakta viser vi til forskningsrapport – https://www.menon.no/ringsakerfjellet-ringvirkninger-hytteaktivitet-betydning-regionen/. Som det fremkommer utgjør de samlede økonomiske virkningene av aktiviteten i Ringsakerfjellet 2 milliarder kroner pr år. For hver krone Ringsaker kommune bruker i fjellet, får Ringsaker kommune 10 kroner igjen. Det er et ganske annet faktum, enn det Ringsaker kommune presenterer i dagens HA.
Grunneierne i fjellet håper Ringsaker kommune fremover kan forholde seg til den uenighet som foreligger på et saklig og profesjonelt nivå, og løse uenigheter der uenigheter skal løses. Som et minimum forventes at kommunens rådmann forholder seg til fakta, og ikke går ut i media med populistiske innspill, utelukkende egnet til å spre splid og uenighet mellom fjell og bygd. Slik opptreden fremstår helt unødvendig, og er skadelig, ikke minst for kommunen selv.
Grunneierne i fjellet, Ringsaker Almenning, Pihl AS og Brøttum Almenning.
